Hverdagsliv ved Lake Atitlàn

Nesten 3 uker har gått siden vi kom til Jaibalito. Mye har skjedd og tiden går utrolig  fort.

Mye av arbeidet på huset er ferdig og det er bare mindre prosjekter for å få det litt mer som vi vil ha det som gjenstår. I denne omgang. Vi har fortsatt mange ideer om hvordan vi vil utarbeide tomten og huset videre, men vi må ta litt om gangen. Må ikke glemme å nevne at nå er alle LED-spottene montert med dimmere i begge etasjene og Ådne er veldig stolt! Det ser ganske spektakulært ut om kvelden og dimmerene gjør at lyset blir en utrolig kul del av helheten. Jeg vil ikke skrive så mye mer om huset i dette blogginnlegget, men heller skrive og vise bilder fra alt det andre vi har gjort her som ikke har med huset å gjøre.      dsc06012
Jeg har brukt de siste ukene på å møte og bli kjent med alle som Ådne kjenner her nede. Blant annet noen av naboene. De nærmeste naboene våre utenfor vår ”compound” er en liten familie der moren er fra Guatemala og faren er fra USA. De har en nydelig liten jente som jeg har fått bli litt kjent med. De driver eget massasjestudio nede i landsbyen og har mange kunder på de ulike hotellene.  Akkurat nå er det litt roligere tider og de har massasjeopplæring med en jente fra USA. I den anledning trengte de kropper for å øve seg på, og jeg stilte oppe. Det ble 1,5 time med full bodymassasje på taket i huset deres, med hele familien+ Ådne som tilskuere!  Moren har også vært i Norge på utveksling og husker fortsatt noen ord på norsk.

DCIM100GOPROGOPR2025.

DCIM100GOPROGOPR2027.

Ellers er det mange ”gringoer” her i landsbyen og det er lett å komme i snakk med de vi møter. Det som går igjen er at alle har hørt om oss; det unge norske paret som bygger hus!  På båten i går traff vi en norsk backpacker og til og med hun hadde hørt om oss, selv om hun bare hadde vært i andre landsbyer ved innsjøen i 3-4 dager! Trenger ikke internett for at ord skal spre seg her!

Jeg har hatt nesten 2 uker med spansk-kurs. Den første uken gikk jeg alene og den andre uken har Ådne vært med.  Jeg begynner å få litt forståelse for språket, men har mye igjen å lære. Det er mye grammatikk, med regler og unntak som ikke alltid er like logiske.  Det er kjekt å gå på kurset og det gir meg litt mer selvtillit til å snakke spansk når jeg trenger noe på butikken, treffer folk på båten eller bare vil tulle med noen av de mange barna som er veldig ivrig på å snakke med oss når vi går gjennom landsbyene.dsc05896Vi har også hatt tid til gå på noen turer. På lørdag gikk vi opp bak huset og fant stien som går til Laguna Seca, en liten landsby som ligger på et platå mellom fjellene. Det er veiforbindelse ditt fra Sololà(som er det som tilsvarer kommunesenter), og det er få som bruker stien ned til Jaibalito. Stien var delvis vanskelig å finne og vi gikk feil et par ganger og gjennom en del kaffeåkere og maisåkere for å finne frem.  Men utsikten ned til Jaibalito og utover innsjøen derfra var spektakulær.

DCIM100GOPROGOPR2038.

dsc05940

DCIM100GOPROGOPR2067.
DCIM100GOPROGOPR2067.
På søndag tok vi turen til San Pedro og opp på San Pedro-vulkanen. En lett tilgjenlige tur som var artig å gå på. Spesielt siden vi kunne se taket på huset vårt fra toppen!dsc05972

Vi gikk i lag med en norsk dame, Jannike som vi møtte forrige søndag og Edgar, en veldig trivelig guatemalsk mann som snakker bra engelsk og er veldig ivrig på å vise oss rundt.  Vi måtte ha guide med oss da det ikke er lov å gå turen alene. Noe som for oss var litt uforståelig, da vi er vant med å gå på fjelltopper på vestlandet akkurat som det passer oss.  Vi fikk en morsom guide som var lett å prate med og jeg fikk øvd mye på spansken min.  Han hadde mye artige påfunn og det var bare kjekt å ha han med. Nå drømmer jeg om neste vulkan-tur. Det er mange å velge mellom i området, noen er mer krevende og utilgjengelige enn andre.dsc05989dsc05958dsc05997

DCIM100GOPROGOPR2103.
DCIM100GOPROGOPR2103.
Det er ingen stor butikk i Jaibalito, men en liten ”tienda” som har veldig variert utvalg fra dag til dag. Det er alltid ferske grønnsaker, frukt og egg tilgjengelig.  Den har stort sett akkurat hva vi trenger, og hvis vi ikke finner det vi trenger så klarer vi oss uten frem til neste gang vi tar turen til Panahachel.  Butikken er drevet av Hans som er en tysker som har gjort mye for landsbyen. Han driver også et lite hostel, med resturant/kafe der du får god mat til veldig grei pris. Det er det mest kjente møtestedet for utlendinger i landsbyen, og det er alltid folk der å slå av en prat med. Han selger også brød, men det har vi sluttet å kjøpe for jeg har blitt ganske god på å bake surdeigsbrød!dsc05929

Dagene går fort og vi prøver bare å nyte tilværelsen mest mulig. Vi stresser ikke med noe, tar oss tid til å lage god frokost, drikke mye kaffi og slappe av i hengekøyen så ofte det lar seg gjøre. Det har vært noen turer ned på Club VenAca for et bad i bassenget og en øl i baren, men det er litt luksus og ikke noe vi vil gjøre alt for ofte.  Litt bading i innsjøen har det også blitt, men det er fortsatt en del vind og det store behovet for å kjøle seg ned er ikke helt tilstede. Men det er uansett deilig å vite at vi har muligheten.dsc05903dsc06018Denne uken må vi få på plass en del møbler og innventar til etasjen oppe og få gjort unna en del maling. Det er bare 2 uker til de første gjestene ankommer paradiset vårt. Det ser vi fram til!

Submit a comment

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s