Følelsen av å være total uavhengig av noen andre for å komme seg til en utvalgt destinasjon er en frihetsfølelse uten like! Passene våre var tilbake i våre hender, med gyldig visum og utsjekk-stempel fra Trinidad&Tobago. Alt var klart. Bortsett fra at jeg ikke hadde seilt så mye før, og at det var mye spenning og nerver i kroppen. Jeg får valget om vi skal sette kursen rett for Grenada eller om vi skal ta det rolig og ankre opp en natt først før vi krysser havstrekket på knappe 100Nm. Valget var lett, det var bare å hoppe i det! Jeg var veldig klar for endelig å få prøvd ut dette her som vi har snakket så mye om i flere måneder. Rett utenfor Trinidad begynte de store bølgene å gynge båten og vi merket godt den sterke passatvinden. Perfekte forhold sier Ådne. Etter en stund klarer jeg å finne roen og skjønner at det går av seg selv. Vindroret holder kursen og vår jobb er å holde utsikt for andre båter, sjekke kursen og om det er noen endringer i vindforholdene. Vi har god seilføring og når det lysnet på morgenen kunne vi se land. Vi ankret opp i en fin bukt og brukte dagen til bading og avslapping på båten. Endelig var vi på vei! Følgende dag pumpet vi opp den lille badebåten og rodde inn til stranden. Vi gikk inn til St. George´s og spanderte på oss en god lunsj på yachtklubben. Grenada er en grønn og frodig øy, og selv om vi ikke utforsket så mye denne gangen fikk vi inntrykk at dette var en plass vi fint kunne tilbragt mer tid. Avslappende og karibiske vibber, og vi hadde ikke gått mange meterene inn i byen før Ådne fikk tilbud om å kjøpe noe røykende!
Tilbake i bukten var den norske båten Harry Z fra Askøy ankret opp ved siden av oss. Nordmenn på tur er det mange av. Dette var et par på langtur, med stor båt og alt som hørte med. De hadde sett oss paddle ut med den lille badebåten vår og hadde tilfeldigvis tenkt å selge sin dinghy siden de ønsket å kjøpe en litt større en. Vi kunne ikke tro hva vi hørte. Dinghykjøp har vært et aktuelt tema, men å kjøpe en ny er dyrt og forholdvis vanskelig å få til her i Karibbien. Dinghyen til salgs var liten og ville passe perfekt på dekk på Måsen. I tilegg kom den med en 5hk motor, akkurat hva vi trengte! Dinghyen er 12 år, men har blitt stelt godt med, så vi kunne ikke annet en å si tusen takk for tilbudet og slå til med en gang! Vi hadde planlagt avreise tidlig neste dag, så etter noen øl om bord var avtalen i boks og vi hadde utvekslet seilerhistorier og hørt om hvordan de har fått til å leve ut langturseilerdrømmen. Sjekk ut bloggen deres her.
Søndags morgen var dinghyen på dekk, motoren stuet ned i et stuerom og vi var klar for avreise. 410NM til neste stoppested. Vi valgte å holde god avstand til kysten av Venezuela da det er kjent som utrygt farvann med tanke på pirater. De neste dagene og nettene kjennes ut som en lang dag. Vi kommer inn i en rytme, matlaging, soving, lesing, vakter om natten, kaffi i soloppgangen. Det gode liv! Det første døgnet var det vanskelig å finne helt roen, det eneste jeg tenkte på var at 4 dager var veldig lenge, hvordan skulle dette gå! Jeg fant ingen komfortabel plass å sitte eller sove, og bare å gå på do ble utfordrende. Men det hjelper lite å være små irritert og rastløs på en 31 fots seilbåt når det fortsatt er minst 3 dager til vi er på land. Det var bare å finne ut av det. Alt går seg til, og det gjorde det. Ådne var veldig sympatisk og tilrettela på beste måte, fortalte meg alt jeg trengte og vite og viste meg hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg trygg hele tiden og var aldri i tvil om at båten eller utstyret skulle holde!
Midt ute på havet fikk vi besøk av denne fuglen, som virket nokså fortvilt over situasjonen. Den skulle gjerne fått haik til Bonaire, men etter å ha holdt meg med selskap i cockpiten en stund fant den vel ut av 5 knop var litt vel sakte.
Vi fikk et par skikkelige regnbyger
Jeg fant roen, leste masse, sov når jeg klarte og hadde god tid til å se på stjernehimmelen og ikke minst tenke på hvor heldig vi er som får oppleve dette og hvor mye spennende vi fortsatt har foran oss. Det spiller ingen rolle at vi ikke har en 50 fots båt, med aircondition, varmt vann og dusj! Vi har Måsen, som har krysset Atlanteren, som Ådne kjenner ut og inn, som er en solid og tung båt som gjør jobben. Hvis vi alltid skal tenke på hva vi skulle ha hatt og hva utstyr vi mangler hadde vi aldri kommet oss på tur. Å ta steget, bestemme seg for at dette gjør vi, dette vil vi, det er der terskelen ligger.
Det var et hellig øyeblikk når vi rundet sørpynten av Bonaire akkurat når solen forsvant i havet.
Nå sitter vi i et nydelig strandhus på Bonaire. Rett utenfor ligger Måsen trygt og fint på en bøye. Vannet er krystallklart og det dykkes og snorkles på alle kanter. Huset er leid av et norsk par og et amerikansk par som er på dykkeferie her. De har vært her 7 ganger og kommer fortsatt tilbake. Det er et paradis for dykkere. De så det norske flagget og kom padlende forbi i går av nysgjerrighet. Det er ikke ofte de har møtt på nordmenn på denne øyen! I dag tidlig ble vi invitert inn på frokost, dusj, bruk av vaskemaskin og påfyll av vann! Dette er små gleder som vi setter stor pris på. I tillegg har vi fått sitte her for å bruke internett og nyte strandhuset når de er ute å dykker. Ellen og Stein er ivrige undervanns-fotografer. Sjekk ut bloggen deres: bonairevikingdivers.blogspot.com
Nå nyter vi dagene her på Bonaire med snorkling, bading, dinghykjøring og generell livsnyting. Pluss diverse småfiksing på båten.
På tirsdag mønstrer Dan på i Curacao, før vi setter kursen mot Haiti og Cuba. En ny etappe på ca 400Nm. Denne gangen skal vi krysse det karibiske hav!
Opplevelser underveis 