Julefeiring og nye eventyr

(Sophie skriver)

Siden tidlig i oktober har vi vært i Guatemala. Vi har jobbet på huset og ferdigstilt de prosjektene vi har holdt på med det siste året. De siste ukene har vi i størst mulig grad nytt denne herlige plassen vår, og feiret jul og nyttår med familie og venner. Her er en liten oppsummering

Mamma og Pappa landet sent i Guatamala city onsdag før jul og ble veldig overrasket når de fikk øye på meg og Ådne i folkemengden utenfor flyplassen. Vi måtte ta turen inn til byen for å hente passet til Ådne og benyttet muligheten til å overraske de i samme slengen. Dagen etter reiste vi videre til Antigua og fikk en fin dag med sightseeing, god mat og litt shopping i den vakre byen. Neste dag var Kim på plass, men Inga som også skulle komme var dessverre veldig forsinket og var fortsatt på flyplassen i Mexico når vi dro tilbake til innsjøen.

Det er alltid like spennende å se hvordan gjester reagere på den lange transportetappen til huset. Først er det en 3 timers busstur på dårlige veier, etterfulgt av en liten båttur og tilslutt er det gå turen opp til huset. Så langt har det ikke vært noe problemer og alle har vært veldig positiv til reisen. Det som går igjen er at når folk kommer opp til huset sier alle at det er verdt det! Spesielt når denne positive gjengen hjelper til med bæringen!img-20161225-wa0004

Mamma og pappa hadde bare noen dager her, og da ble det litt hektisk. Vi begynte julaften med tidlig frokost i huset. Vi kom oss ut på tur og gikk til Santa Cruz og opp til Kenneth. Her fikk de se hvordan det ble stelt i stand til julefeiringen. Damene i familien til Kenneth hadde forberedt mat i 2 dager og var enda ikke helt i mål. Videre gikk turen til Villa Eggedal for å hilse på Erik, en god venn av oss her. Der ble vi vartet opp med rødvin midt på dagen og det var så vidt vi kom oss der fra! Ådne var i Panajachel for å hente Inga som endelig var kommet frem. Turen var enda ikke ferdig, etter en kjapp båttur tilbake til Jaibalito måtte vi innom Hans også. Her var det mye liv som vanlig og Hans hadde på seg den beste t-skjorten sin der det står ”HEST PÅ HUNDVIN”. Pappa synes dette var veldig morsomt! Etter denne rundturen var det mye inntrykk og opplevelser å ta inn. Tilbake i huset var det på tide å komme i gang med julemiddagen som Ådne sto for. Det ble en stor gryte med skikkelig god bacalao fra Tustna. Julenissen hadde også vært innom en liten tur og det var noen pakker å åpne.
En veldig annerledes julaften, men kjempefin. Det viktigste er at vi er i sammen med venner og familie og kan dele opplevelser sammen. Det var selvfølgelig varmt og fint, og vi satt ute på terrassen i sommerklær til lang på kvelden. Det blir i allefall en julaften vi kommer til å huske godt. Ved midnatt lyste hele landbyen opp med fyrverkeri, det smalt og lyste i alle retninger. Tror ingen av oss hadde forestilt oss at det kunne være så mye fyrverkeri på en liten plass som dette. Det er visst fyrverkeri som er det store på julaften og det alle barna gleder seg mest til. For et show!  img_3530-2

Første juledag var det kalkun på menyen, og jeg hadde klart å kjøpe den største kalkunen jeg fant og den var nesten 8kg! Pappa, Ådne, Kim og Inga bestemte seg for å dra på en fjelltur tidlig på dagen mens jeg og mamma fikk ansvar for kalkunen.
Turgjengen fikk seg en skikkelig tur, som ble litt lengre og brattere enn de hadde sett for seg. De gikk opp bak huset til landsbyen Laguna Seca og videre over ryggen og ned til Santa Cruz. Det var en sliten gjeng som kom tilbake mange timer senere. img_3580
Kalkun middagen ble en suksess og selv om det var mye rester igjen var det veldig godt.img_3600
Andre juledag var vi på Vino & Queso – resturanten i San Juan. Her spiste og drakk vi minst like mye som sist og var like imponert over alle ostene resturant-eieren klarer å huske navnene på og ramse opp når han kom med tidenes ostefat.

Tredje juledag hadde vi invitert til storfest i huset vårt. Vi ville benytte anledning til å vise frem huset og samle alle vennene våre før vi reiser. Det var minst 30-40 folk her og vi kunne enda ha plass til flere, terrassen oppe er perfekt for slike festlige begivenheter. Alle storkoste seg, det gikk x antall vinflasker, etter hvert ble det også salsadans og meget god stemning!img_2708

De neste dagene ble det litt roligere tempo, Mamma og Pappa tok taxi til cityen onsdag ettermiddag og startet turen hjem til Norge følgende dag. Jeg ble syk med noe bakterie-infeksjon i halsen, noe mange andre også hadde fått de siste ukene, som førte til sterk hodepine og feber. Jeg ble sengeliggende noen dager. I mellomtiden rakk Kim og Inga også å bli syk. Nå har vi i hvert fall testet ut doktorsystemet her og alle har rukket å bli frisk igjen med en god dose medisiner.

De siste dagene har alt kommet på plass i huset til utleie. Vår nabo Geno skal ta seg av booking på AirBnB og alt av organisering av vask og møte gjestene når de kommer.
Nå er huset klar for utleie, alle bilder er tatt, alt er på plass og vi håper bare noen flere vil booke huset fremover. Vi har annonsert huset på finn.no og på airbnb.comimg_3877-3

3 måneder i Jaibalito har gått utrolig fort. Før vi reiste var det et spørsmål som gikk igjen, folk lurte på hva vi skulle gjøre på her så lenge. Å finne noe å gjøre har vært det minste problemet. Med et hus som skulle innredes og fikses samtidig som vi ville oppleve og utforske vårt lokal-område, bli kjent med nye folk og reise rundt i Guatamala har 3 måneder vært alt for lite tid. Vi kunne vært i 3 måneder til uten å kjede oss. Guatemala har så mye å by på, så mye å se, så mye å oppleve. Vi har blitt enda mer glad i landet etter dette oppholdet og gleder oss allerede til neste gang vi kan reise hit. Vi har store planer for huset i fremtiden, vi har møtt fantastiske mennesker som vi alltid kommer til å ha kontakt med og vi føler oss nesten ”hjemme” her i landsbyen. Å dra var litt vemodig, men som Ådne sier; nå har vi et hus her, og det står her uansett hva som skjer! At det blir mange turer til Jaibalito i fremtiden er vi veldig sikker på!

Ådne skriv:
No sitt eg på terrassen i ein leilighet her på Miami Beach. I millionærgata. Mayra, vår gode nabo i Jaibalito sin leilighet. Me landa i Fort Lauderdale i går ettermiddag og kom hit med leigebil etter å ha helsa på Mayra i huset ho bur i, i ein anna bydel. Etter tre månedar i ein knøtliten landsby i Guatemala er det litt av ein overgang. Miami Beach er som ei lang strand som ligg på ei lang øy. På innsida av øya er det meir sjø og øyer. Rett nedanfor bygget eg sitt i går det ein kanal. Rett over kanalen ligg det luksusvillaar på rad og rekke med luksusyachtar fortøyd ved brygga. dsc07304dsc07311
Eit kapittel er over. Huset vårt i Jaibalito er ferdigstilt, for denne gong i allefall, og me er veldig stolt og fornøgd. Det er nøyaktig eit år sidan arbeidet starta. Den gongen var me litt usikker på korleis det kom til å bli, korleis me skulle gripe det an og kva som eigentleg var realistisk. Til slutt kom meg og Kenneth fram til at den einaste riktige måten var å gjera det stort og hemningslaust. Og sånn vart det. Når eg og Sophie kom 4 oktober fekk me hakeslepp. Det var som eit palass. Dei siste månadane har me ferdigstilt det og gjort det klart for utleige, og i jula vart det publisert for utleige på nettet gjennom Airbnb og finn.no. Airbnb er satsingsområdet, medan finn.no er meir som eit artig forsøk. Ingenting hadde vore kjekkare enn å fått mykje gjestar frå Norge! Me har hatt ca 3000 «views» på finn-annonsa, takka vere ivrig deling gjennom facebook, men ingen reservasjonar endå. På Airbnb derimot tar me i mot dei første gjestane i morgon, og har fleire reservasjonar utover måneden. For ei utleigeenhet utan anmeldelsar eller historikk kan det vere veldig vanskeleg i starten, men for oss ser det lovande ut! Det har dog med strategi å gjere. 90% av alle annonsar i vårt område på Airbnb er elendig. Det er dårlege bilder, mangelfull informasjon, feil prising osv. Eg trur me vil gjere det betre. Me er også veldig heldige som har vår gode nabo Genova til å administrera for oss, og følgja opp gjestane. God service og oppfølging er essensielt. I tillegg har me Lorenco som steller hagen og trår til om det blir behov. Me føler oss så klar som me kan bli. Her er linkane til annonsane.
https://www.airbnb.com/rooms/16335132

https://m.finn.no/r/feriehus-hytteutleie/ad.html?finnkode=84295097

Onsdag hadde vår gode kompis Terje arrangert lunsj for heile vennegjengen på resturanten sin i Panajachel. Det er mange folk som har betydd mykje for oss dei siste tre månedane i Guatemala, og dei fleste av dei var tilstede denne dagen. For oss vart det ei perfekt avslutning på opphaldet. Me har hatt det heilt nydeleg og det har vore eit eventyr me aldri vil gløyma. Eventyret er ikkje over, men kapittelet er.dsc07291

Det neste kapittelet skjer der eg kanskje liker meg aller best. På havet! I morgon reiser me til Trinidad. For nesten to år sidan ankom eg og Ruben Trinidad etter 9 månedars seilas frå Norge. Etter to års tørke skal endeleg båten tilbake i sitt rette element. Det blir ein kraftig overgang frå eit ytterpunktsprosjekt med ein villa i det Guatemalske høglandet til å klargjere ein 31-fots 74mod Hallberg-Rassy til havseilas i det høgst tropiske karibbien, men det er dette eg lever for! Å gjere ting som får deg til å føle deg nettopp i live. Å gje seg sjølv utfordringar som ikkje er heilt A4, som ikkje er heilt lett, men som akkurat er innafor kva som eg høgst mogeleg å få til. Utfordringar som tar litt tid, og som ikkje nødvendigvis foregår på heimebane, men som dog foregår i eit element der ein trivast.

Det er meg, Sophie og Dan som skal til Trinidad i morgon å få båten på stell. Det er kun meg som har seglerfaring og det er definitivt kun meg som kjenner båten. Sist segla eg med Ruben, ein god kompis. Det var mange tunge tak, både fysiske og psykiske, og forholdet vårt gjekk gjennom mange oppturar og nedturar. Men me kom styrka frå det som gode kameratar. Ruben skal snart bli far, og kunne ikkje bli med denne gongen. Men sidan sist har svigerbror hans kjøpt sin eigen Hallberg-Rassy Monsun, så han har segla meir enn meg sidan den gong. Sidan me parkerte båten har det rent veldig mykje vatnet gjennom voldsomt mange bekkar og eg føler på mange måtar at det var ein heilt annan del av livet mitt den gongen. Nesten på same måte som eg føler skuletida var ein annan del av livet. Det har skjedd mykje og eg trur eg har forandra meg og fått ein del meir ballast og erfaring. Det å komme tilbake til båten, å sjå over båt og utstyr, og få tilbake litt av den følelsen eg hadde for to år sidan blir veldig spesielt.

Håpet er å få båten på sjøen innan 10 dagar. Det er mykje som skal gjerast, og eg skal ikkje gå i detaljar på det her. Når båten endeleg er klar blir det prøveseilas til Grenada. Deretter er planen å segle rett vest til ABC-øyene(Aruba, Bonaire, Curacao), nordvest til Ile a Vache på Haiti, Santiago de Cuba og østkysten av USA, kanskje via Bahamas. Som kjent er planane til ein seglar som skrevet i sanden. Dei blir fort viska ut. Me får sjå kva som skjer. Miami er spennande, og bygget eg sitt i akkurat no har private båtplassar me kan få leiga til ein usannsynlig ok pris. På Miami Beach! Kanskje me må innom her. Utover det er grovplanen å få båten i retning Norge. Altså nordover den amerikanske austkysten i posisjon for ein atlanterhavs-overfart, gjerne via Grønland og Island. Kor langt me rekk i løpet av denne permisjonsperioden min får me finna ut av etterkvart. Om det blir mogeleg å få båten til Norge ila. feriar og friveker seinare i år er også uvisst. Det kan bli opplag til 2018 i USA eller Canada. Poenget er at dei tre neste månedane skal me vera på segltur, og at det blir godt over middels rått!caribbean_general_map

One comment

Submit a comment

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s