Førsteinntrykk og mer

Endelig er vi her! Dette har vi planlagt, snakket om og ventet på i over et år. Det er deilig å endelig være her, og følelsen er enda bedre enn vi noen gang kunne har forstilt oss.
Turen ned gikk veldig greit, det verste var kanskje avskjeden på Flesland med mamma, selv om det ikke er første gang jeg legger ut på langtur blir det alltid litt trist. Heldigvis er flybillettene bestilt, og det er ikke så lenge til mamma og pappa er her og skal feire jul med oss.

Fremme i Fort Lauderdale var det orkanvibber i luften og tropisk regn, men heldigvis hadde det ingen innvirkning på vårt fly til Guatemala city.  Vi ble møtt av Kenneth på flyplassen og etter noen uforutsigbare hendelser, litt shopping og venting var vi på vei mot Lake Atitlan, litt senere en planlagt og derfor delvis i mørket.  For de som ikke har vært her, er det ikke anbefalt å kjøre i mørket, mest fordi guatemalere har ikke samme holdninger og regler i trafikken som vi er vant med. Mange kjører uten lys, folk langs veien går uten refleks og diverse andre hinder i veien som du ikke helt klare å forestille deg før du ser det selv! Heldigvis er Kenneth godt vant med kjøreforholdene i Guatemala og kjenner veiene godt, men jeg var glad når vi endelig var fremme!

Det var mørkt når vi kom frem og det hadde nettopp regnet kraftig i flere timer. Dette gjør at elven vi må krysse for å komme opp til huset blir utfordrende.  Men med kontakt med de som ventet på oss i landsbyen fikk vi bekreftet at regnet hadde gitt seg og at det gikk bra å krysse elven så det bare var å komme seg av gårde i en ”lancha”, som er taxibåtene som går mellom landsbyene rundt innsjøen.  Jeg må innrømme at jeg begynte å bli litt skeptisk til hele opplegget, det hadde vært en lang dag, det var mørkt og regnet, og vi hadde MYE som skulle bæres opp til huset.  Fremme på kaien i Jaibalito ble vi møtt av det som kjentes ut som halve landsbyen, alle ville hjelpe å bære og vise oss veien. Turen gjennom landsbyen, over elven og opp til huset gikk uten store problem og når vi gikk gjennom porten til huset og så huset ble vi målløse begge to! Det var STORT!! Aldri i verden hadde vi forestilt oss at det skulle se så fantastisk ut!  Spottene fra taket sto på og de lyste opp hele huset som så nesten ut som et slott! Her har de virkelig stått på og jobbet for å bli ferdig til vi kom. Ådne har jo vært her før, og sett huset slik det var og har hatt mer med selve byggeprosjektet å gjøre. Jeg har vært i landsbyen før, men ikke oppe ved huset og hadde bare sett bilder.  Opplevelsen av å se huset for første gang var spesiell og en jeg ikke kommer til å glemme.

De første dagene har gått til å utforske huset, rydde, vaske og bare bli vant til å være her.  Vi har fortsatt en del arbeid som gjenstår på huset og vi har arbeidere som går her hver dag.   1.etasje inne står slik det har vært, der har vi alt vi trenger av kjøkkenutstyr, møbler og div. Selv om stilen ikke helt er slik vi ønsker kan vi ikke ta alt på en gang.   Terrassen nede er ny og alt oppe er nytt! Oppe trenger vi så å si alt! Først og fremst blir det flislegging av begge terrassene, samt pussing og maling av veggene. Etter det må kjøkken, vindu og dører på plass oppe.  Vi håper å få unnagjort mye før de første gjestene våre kommer i november.

Det å skaffe maling, fliser, møbler osv. er ikke bare bare når vi bor oppe i en fjellside i en landby uten veiforbindelse. Alt må fraktes med båt og deretter bli bært opp til huset.   Utvalget er heller ikke like bredt som hjemme og selv om det er mange butikker her er det vanskelig å finne det vi trenger når vi ikke helt vet hvor vi skal lete. Heldigvis har vi Kenneth her som har bygget hus før, og hatt noen runder med handling av diverse og har god peiling på hvor vi finner ting.
I går kjørte han oss til Xela (også kjent som Quetzaltenango) som er nest største byen i Guatemala og ligger ca. 1,5time unna.  Byen ligger på over 2000moh, for å komme dit måtte vi over en fjellovergang på ca. 3000moh. Jeg har aldri opplevd å bli høydesyk før, men det kjente jeg i går! Jeg var svimmel, kvalm og hadde litt feber. Veldig ubehagelig. I Xela var det mye bedre utvalg og vi fikk gjort en del innkjøp. Blant annet 75m2 fliser! De kommer i morgen og da blir det full mobilisering av bærere og arbeidere som skal få alt dette på plass.

Det er mye nytt, men det kjennes ufattelig godt å være her.  Det kjennes naturlig at vi skal være her de neste 3mnd og det er en utrolig deilig følelse og ro i kroppen å vite at vi har god tid, tid til å nyte utsikten, nyte naturen og ta ting litt etter litt.